Publisert av: naturreservatet | november 1, 2006

Så feil tok jeg

I 1994 var jeg overbevist. Stem NEI til norsk medlemsskap i EU. Så feil tok jeg.

Vel. Riktig så galt er det ikke. Jeg satt meg grundig inn i antatte fordeler og ulemper ved unionsmedlemsskapet. Men min hovedmotivasjon for å stemme nei den gang, er forsåvidt like tungtveiende nå. Det er selve utviklingen mot storstaten EU.

Men det var på et annet område jeg tok feil. Jeg antok at vi selv kunne holde et helt annet trykk på miljøpolitikken enn vi ville kunne få til innenfor EU. I de 13 årene som er gått har utviklingen vært tvert det motsatte av hva jeg trodde. EU har tatt klodens situasjon langt mer på alvor enn det norske myndigheter har klart, som har vært utelukkende opptatt av å øke vår økonomiske velstand.

Det er interessant lesning som presenteres i Aftenposten i dag, der Sveriges gode miljøsatsning begrunnes i nettopp EUs krav.

I artikkelen i Aftenposten snakkes det om hvordan Norge og Sverige på hvert sitt vis har jobbet med å stanse tapet av biologisk mangfold. Mens vi i Norge ikke er i nærheten av å holde tidsskjemaet til 2010, er man i Sverige allerede nær målet som skal nås om 3 år.

Det spesielle og avgjørende i denne sammenhengen er at EU-kommisjonen forlanger vern og at naturvitenskapen prioriteres. Er det viktig for arters overlevelse at et gitt område blir vernet, skal det vernes uansett om det er et viktig skogbruksområde eller annet.

Det er mitt hovedankepunkt mot den norske måten å drive landet bærekraftig på. Det faglige hensyn blir svært ofte vektet for lett og oversett. Det blir også svært ofte tatt lokale avgjørelser som avviker fra nasjonale retningslinjer. Og situasjonen tegner til å bare bli værre i Norge, iom at miljøvern skal innen få år delegeres i enda større grad ned til kommunenivå. Foreløpig er ikke kommunene i Norge (selvsagt med flere unntak) modne for oppgaven. Særlig er det evnen til å tenke helhetlig og nasjonalt som svikter.

PS: Når det gjelder klimasaken:
Både Sverige og EU er i rute i forhold til Kyoto-protokollens avtaler. Norge, derimot, ligger 10 prosent over målsetningen og fortsetter å bevege seg i gal retning.

Så hva er konklusjonen? Ville jeg stemt JA eller NEI om det var folkeavstemning i dag? Dessverre må jeg komme med det kjedeligste svaret – nemlig at jeg ikke vet. MEN jeg er langt fra så skråsikker på nei som forrige gang, i 1994..

Advertisements

Responses

  1. Interessant poeng… Jeg var også svært ivrig i debatten i 94, men jeg må innrømme at jeg er ikke så imponert over EU på andre områder. Arbeidsløsheten er fremdeles høy og problemene med kriminalitet og eldreomsorg i de enkelte EU land ser ikke ut til å ha endret seg de siste årene. Dessuten sier vel magefølelsen at det fremdeles er klokest å holde seg utenfor lengst mulig…

  2. Hei,

    Ja, interessant, men jeg vet ikke hvor mye bedre EU er på miljøvern, ihvertfall ikke alle landene, Sverige har nok gjort en kjempe jobb, men hva med Spania? Her har nesten hver eneste innbygger over 18 år bil, de kjører til og fra alt. Skal de ned i butikken som ligger 10 minutters gange fra huset så tar de bilen. Innenfor små byer, hvor alt er gangavstand så tar de bilen. De kjører frem og tilbake til jobb 4 ganger om dagen og er ikke spesielt glade i kollektiv transport. De reiser mye på bilferier og kystbyer som Benidorm fylles opp av trafikk og køene er uendelige, folk kjører rundt i 2 timer for å finne parkering, og gidder ikke ta taxi eller buss.
    Man burde kanskje også se på situasjonen i forhold til befolkningen. Befolkningen i Norge er liten, og dermed blir alle tall mye høyere prosentvis. (selvom det kanskje ikke har noe med det å gjøre, men jeg opplever at mye blir målt i prosent, og dermed blir alle tall veldig relative).
    Kollektivtrafikken i f.eks Oslo er veldig bra, og folk setter heller bilen igjen hjemme pga problemer med parkering og at det er ganske dyrt å sette fra seg bilen en time på gata. Og man kan jo sjelden stå lenger enn 2 timer av gangen i sentrum.
    Mitt inntrykk av spanjoler er at de ikke bryr seg stort om naturen. Eller om hvordan de kan forurense mindre. Det er en ganske selvopptatt befolkning og de fleste tenker på hva som er best for dem akkurat der og da. Det er klart det finnes unntak og utrolig mange er miljøbevisste og uegoistiske personer. Men i den store sammenheng blir disse i mindretall.
    Jeg syns ikke Norge er så ille, men kanskje de burde begynne å tenke litt mer på miljøet, ettersom at situasjonen nå er så kritisk som den er i verden. Siden vi har mye natur og ubebodde områder, og relativt lavt befolkningstall så har vi vel tenkt hele gjengen at det vi gjør ikke har stort å si for resten av verden. Der tar vi kanskje feil.
    Jeg har ikke satt meg inn i dette, så det blir jo bare mine inntrykk og erfaringer jeg kan basere meg på. Men det er vel sånn for de fleste, er det ikke? 🙂
    Selvom EU har bedre miljø-politikk så syns jeg fortsatt Norge skal holde seg utenfor EU. Stem Nei!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: