Publisert av: naturreservatet | januar 4, 2007

Lundteigens forslag gj

Sp’s Per Olaf Lundteigen påstår han har funnet løsningen på hvordan vernet av Trillemarka blir.

Han vil verne 100 km2 (det minst omfattende alternativet). Så langt ingen overraskelse. Men så lanserer han at det i tillegg skal lages avtaler om 8 små områder der det er høy verneverdi. Disse skal ikke vernes som naturreservat, men lages en egen avtale om.

Dette forslaget gir liten mening. Om det skulle gå slik Lundteigen og Sp ønsker, at bare 100 km2 blir vernet som naturreservat, vil det uansett iht. Levende Skog-standarden, settes av områder – nøkkelbiotoper – der det ikke skal hogges. Disse vil det måtte bli flere av, siden de resterende 100 km2 har jevnt over høye verneverdier.

Kun et strengt vern vil være en garanti for at artsmangfoldet i Trillemarka opprettholdes.

Jeg vil minne om hovedmotivet for forslaget om å verne "mest mulig" – dvs 200 km2 av Trillemarka: Bevare ett av Norges aller siste store, sammenhengende naturskogområder. Det er av avgjørende betydning at man har et visst antall slike store, "uberørte" områder. Disse vil kunne tåle naturlige "katastrofer" (skogbrann,  stormfelling etc) som før eller senere vil kunne inntreffe. Storområdene vil fungere som overskuddsområder for sjeldne arter, og vil sørge for spredning til andre deler av skogen – og vil derfor sørge for at sjeldne arter også kan overleve i nøkkelbiotopene. Uten disse store områdene, vil de fleste sjeldne arter forsvinne også fra nøkkelbiotopene fordi arealet er for lite til at det produseres et overskudd av individer.

Advertisements

Responses

  1. Men egentlig er det vel «konfiskasjon av privat eiendom» ?

    å hva om det var deg som hadde arvet et lite småbruk i Numedal med akkurat nok skog til at du faktisk kunne bo og leve av det?
    Hvordan ville du ha stilt deg da?

  2. Du peker på det som alltid er utfordringen ved et vern. Jeg skjønner godt at berørte grunneiere kan føle seg ribbet når egen eidendom «rives ut av hendene på en».

    Men samtidig er det noen ganger at nasjonale (og overnasjonale) interesser må gå foran enkeltinteresser. Den tilstanden norsk skog er i, tilsier nettopp dette.

    Så er det Statens oppgave å sørge for at hver enkelt grunneier som rammes får en GOD erstatning.

  3. # 2 Lars Jøran Sundsdal

    «Nasjonale og overnasjonale interesser», ja! Spennende begrep. Hvor viktig er det for Norge at man bevarer en speiell lav/mose som vokser i Trillemarka sett i relasjon til livsgrunnlaget for de som bor der?

    Er det ikke overveiende sannsynlig at denne mosen ville ha klart seg likevel selv om det kom en tømmervei eller to inn i området?

    Hvilken nasjonal «verdi» har slik mose? Jeg mener, hvor ofte kommer noen for å se på denne mosen? Og hvordan skal de komme dit?
    Er det meninge at vi skal båndlegge noen hunre kvadratkilometer av norske dalfører fordi en hollandsk botaniker kan tenkes å komme på besøk i 2012 ?

    «GOD erstatning»? I min bok betyr det full markedspris! (minimum)
    Når jeg sier «minimum» så er det fordi man fremtvinger et eierskifte på et tidspunkt som mukligens ikke passer nåværende eier. Kanskjke ville han kunne fått langt mer for eiendommen på et senere tidspunkt. Det er Staten som her fremtvinger et eierskifte. Da må de også være villige til å betale hva det koster.
    Dvs. betale hva nåværende eier forlanger.
    Anses prisen uakseptabel må det bli et skjønn i rettsapparatet men en avgjørelse skal aldri være under dagens markedspris.

    Så langt har jeg aldri hørt om at Staten har gjoert opp for seg etter slike retningslinjer. Ekspropriasjon (dvs. «statlig ran» ) har jeg derimot hørt om. Og hadde det vært du som eide eiendommene, hadde du neppe sett på et «ekspropriasjonsoppgjør» som «godt».

  4. Lundteigen har aldri vært min store ledestjerne – uansett sak..

  5. Kommentar til #3 Argus37

    «Er det ikke overveiende sannsynlig at denne mosen ville ha klart seg likevel selv om det kom en tømmervei eller to inn i området?»

    Grunnen til å verne gammel skog ligger bla.i at det i liggende og stående død ved finnes veldig mange arter – trolig mange flere enn
    de vi allerede kjenner til. De fleste er truet av utryddelse nettopp på grunn av at vi nesten ikke har gammel skog igjen her til lands. Moderne
    skogbruk der trær ikke rekker å bli gamle før de hogges, sørger for det.

    «Hvilken nasjonal «verdi» har slik mose?»

    En enkelt art har tilsynelatende ingen stor verdi. Men historien viser at man gjennom forskning har hatt nytte av veldig mange
    arter som man i utgangspunktet ikke hadde noen informasjon om. Mange norske plantearter brukes i medisin, og det vil bli flere
    ettersom man tar nye steg i forskningen. Det er oppdaget 40.000 arter i Norge, men trolig eksisterer det 20.000 til.

    Husk på at skogreservatene er de mest artsrike områdene vi har- og dermed Norges svar på regnskogene i Amazonas. Etter mange
    års fokus på regnskogene, er det vel ingen lenger som bestrider at regnskogene er farlige å miste.
    Et eksempel på hvordan nye arter kan komme til nytte, er hentet fra regnskogen. Der finnes det fortsatt mange uutnyttede
    bakteriedrepende stoffer i regnskogen. Disse kan bli veldig viktige ettersom bakterier utvikler resistens mot eksisterende antibiotika.

    Til sist vil jeg likevel si at jeg tenker like mye på helheten som på enkeltarter i denne saken. Et stort område med naturskog som Trillemarka
    finnes trolig ikke andre steder i Norge. Det er faktisk veldig mange mennesker som verdsetter meget høyt at vi har slike områder. Etterspørselen
    vil bare øke i generasjonene som kommer. I Norge er litt over 1 % av slike naturskogområder sikret for ettertiden. Det er ikke imponerende mye..

  6. Om skogvern og åtferdsvanskar.

    Eg har vore på Barne og ungdomspsykiatrisk klinikk og lært om korleis ein kan møte åtferdsvanskar.

    Der lærde eg ma. dette: Den åtferd du ønskar skal du rose, den du ikkje vil ha, skal du oversjå.

    Det er mykje å lære av dekkan på BUP Harald Baardseth?!

    Even Tråen

  7. # 5
    Du sier:
    «Etter mange
    års fokus på regnskogene, er det vel ingen lenger som bestrider at regnskogene er farlige å miste.»

    Sammenlignet med Amazonas-deltaet blir Trillemasrka for en «fjert» å regne. Og det er riktig at mange medisiner utvinnes av bark, blader og røtter fra Amazonas, men til tross for dette brennes regnskoegn ned i økende tempo. Her går industroiens og nasjonens behov foran forskernes.

    Jeg har ikke hørt om en eneste farmasøytisk industri som utvinner medisiner fra norsk lav og/eller mose. Antagelig fordi det er for lite av den uansett, men – set nå at det faktisk var mulig å lage en medisin av en norsk lav fra Trillemarka? Området vil jo uanssett være fredet? Økonomisk utnyttelse forbudt! Det kalles å møte seg selv i døra!

    En annen ting er at plantelivet neppe ville ta sin død av et par hunder fjell/skogvandrere gjennom året? men det ville være nok til å gi grunnlag for 20-30 hytter, noe som igjen kunne gi næringsinntekt til småbruk som ellers hadde det vanskelig nok.

    Det er lett å konfiskere annen manns eiendom når man selv ikke er part i saken. Og det er enda lettere å reagere med et skuldertrekk når ordet «ekspropriasjon» brukes.

    Jeg stiller meg spørsmålet om hva som tjener folket best: At man bevarer noen planter som uansett er i for lite antall til kommersiell utnyttelse, eller at noen tusen mennesker hvert år kan styrke sin fysiske og mentale helse ved å oppholde seg i området selv om det altså skulle medføre noen hytter/tømmerveier i begrenset omfang.

  8. Regnskog/barskog
    Regnskogen skal jo vera verdas grøne lunger jfr fotosyntese og opptak av co2. Gamalskog i Rollag er lite nyttug i så måte. Derimot vil ung skog i vekst vera eit bidrag.

  9. hele denne verne prosesen i dette landet er galskap… økononien i skogsdriften vil resultere i at fler ikke drivverdige omrader vill verne seg selv.. trillemarka er bare en av verning tragedien. Grane og Hattfjelldal i nordland er langt mer truet av verne galskapen.. vi her oppe venter brae på om at innbyggerne også skal vernes.. her skal STORE skogs omrader og vefsna + sidevassdrag vernes.. dette vill resultere i stagnasjon og avfolkning.. nærings livet vil få store problemer med å skaffe råvirke og de private grunneierne vil få Store begrensninger mens vi i tillegg vasser i rovdyr rett uten for stue døra.. NÅ MA GALSKAPEN SLUTTE, HÅPER LUNDTEIGEN SER OSS OGSÅ
    MÅ AVSLUTTE GALSKAPEN

  10. Ser på noen av de argumentene du bruker. Det at Trillemarka er et «uberørt» område er noe av det mest feilaktige som blir presentert i debabtten om vern av Trillemarka.
    Trillemarka er av de områdene som er mest aktivt nyttet i skogbrukssammenheng på Østlandet de siste hundre årene.
    Dette tilsier at skogsdrift ikke er ødeleggende men derimot nødvendig for å ta vare på artsmangfoldet og deriblant såkalte sjeldne arter.
    Du skriver også at nasjonale interesser skal gå foran lokale interesser. Da bør du ta deg en tur rundt om i landet og se på hvordan de nasjonale skogene er forvaltet. Få eiendommer er utnyttet hardere enn disse.
    Derfor er min konklusjon at eiendommer forvaltes best på lokale hender, uten behov for vern.

  11. Naive naturvernere er på barikadene igjen.
    Naive naturvernere kverrulerte ved enhver vannkraftutbygging gjennom hele 70- 80- og 90 tallet.Nå er vi kommet i en situasjon hvor vi må ta i bruk forurensende gasskraftverk istedenfor fornybar ikke forurensende vannkraft.Naive naturvernere er etter min mening mere en belastning for natur og miljø, enn de er til nytte.

  12. Vi beklager oss over at Amazonas forsvinner, så greier vi ikke en gang å ta vare på en liten fjert av en trillemark. Skammelig!

  13. Hei Argus37,

    Du spør om hvorfor vi trenger å verne «obskure moser». Jeg kan nevne en type obskur norsk fjellav som har reddet tusenvis av liv. Det høres utrolig ut, men slik er det altså. Den heter cyklosporin og brukes til å hindre avstøtning ved organtransplantasjon. Medisin basert på denne mosen er i dag i bruk over hele verden. Uten en slik mose hadde mange flere transplantasjoner endt med døden for pasientene.

  14. Norge som nasjon må være en av de mest patetiske når det kommer til vern av natur og villmark.

    Vi gir mangfoldige millioner til India hvert år for at de skal ta vare på tigere. Dette er dyr som dreper flere hundre mennesker hvert eneste år. Her hjemme har vi snart utryddet både bjørn og ulv, selv om hverken bjørn eller ulv har drept noen på over 150 år.

    Men, men, 150 halv-negere har vel ingen verdi. Det er viktigere å ta hensyn til bygdetullinger her hjemme som er redd for ulv, bjørn, tusser og troll.

  15. # 13 Thorstein Korsvold

    Jewg vet ingenting om slik lav, men det var jo flott å høre at man også kan lage livsviktig medisin av norsk lav.

    Men jeg har selvsagt noen spørsmål:

    Vokser denne laven bare i Trillemarka?
    Eller snakker vi om en mer generell viltvoksende art som vokser over hele Norge, ja kanskje hele Skandinavia? Og hvor vanlig er den?

    Når den tilsynelatende har overlevet reinsdyr og tråkk i genrerasjoner, anser man at den vil forsvinne om noen mennesker tråkker i samme spor?

    Skulle denne laven forsvinne,- vil mennesker plutselig dø på operasjonsbordet over hele verden eller finnes det faktisk andre metoder?

  16. Til Sundsdal!
    Du skriv: «Grunnen til å verne gammel skog ligger bla.i at det i liggende og stående død ved finnes veldig mange arter – trolig mange flere enn de vi allerede kjenner til. De fleste er truet av utryddelse nettopp på grunn av at vi nesten ikke har gammel skog igjen her til lands. Moderne skogbruk der trær ikke rekker å bli gamle før de hogges, sørger for det.»

    For det fyrste finst det vel ingen dokumentasjon på at hogst nokon gong har utrydda artar. I alle fall ikkje mose og lav, som er dei sentrale raudlisteartane i Trillemarka/Rollag Østfjell. Men likevel blir slike påstandar slengt ut i hytt og vær av de som kallar dykk naturvernarar.

    Det andre er at de gjer omverda eit inntrykk av at eit vern, slik kommunane sjølv går inn for, er det samme som at alle desse artane blir utrydda. Ikkje berre er dette ein utruleg negativ tankegang, i dette ligg det óg eit grunnleggjande mistillitssyn på dei som lever av og bur i meir grisgrendte strøk.

    Det siste er at grunnen til at lista over raudlisteartar faktisk aukar, i hovedsak er på grunn av at fleire område no etterkvart er vorte undersøkt, Eg er 100% for at dette arbeidet blir trappa opp. Resultatet vil sannsynlegvis bli at artane som, etter naturvernarane sine begrep, kun lever i Trillemarka, faktisk finst over mange fleire område i Noreg. Difor blir dette vernekjøret i all hovedsak eit «vern-for-tryggleiks-skuld-vern»….. Og grunneigarar blir brukt som gissel for «den gode sak».

    Likevel skal du ha ros for at du faktisk også har evne til å sjå dette frå lokalsamfunnet si side, ikkje som dine kollegaer Harald Bårdseth og Gjermund Andersen som aktivt prøvar så godt dei kan å kriminalisere og drite ut alle som lever og bur i og rundt Trillemarka/Rollagsfjell.

    Hugs, no er det ikkje multinasjonale oljekonglomerat de kjempar mot, det er ca 130 grunneigerar, som så godt dei kan prøvar å få eit levebrød ut av eigedommen sin.

  17. Det påpekes indirekte i kommentarer her at det er grunneierne i Trillemarka som skal ha æren for at den er som den er. Jeg vil si meg helt enig i at Trillemarka er forvaltet godt i de seneste generasjoner.

    Men hva framtiden vil bringe, er en annen sak. Grunneiere vil komme og gå. Med dem også endringer i måten å forvalte den enkelte eiendom på. Økonomi er styrende for mang en adferd, og det er ikke tvil om at også Trillemarka kan utsettes for massiv hyttebygging.
    Det er kun spørsmål om tid før vi får et skikkelig gjennombrudd for bioenergi i Norge. Da blir Norske skoger igjen veldig attraktive og jeg tror avvirkningen vil øke kraftig.

    Derfor mener jeg det kun er vern som er eneste garanti for at Norge får beholde et så stort areal med naturskog.

    Det skrives et sted her at skogsdrift er nødvendig for å ta vare på artsmangfoldet. Det er en temmelig grov feil. Det er ganske innlysende at naturen klarer seg meget godt uten at vi mennesker «hjelper til»!

    At skogsdriften påvirker mange arter negativt, må det ikke være tvil om.
    Norske skoger er etter bestandsskogbrukets inntog, blitt fragmentert. Både norsk og utenlandsk forskning viser at dette påfører mange arter store ulemper. Mange av våre arter i skog, er avhengig av store, områder. Et klassisk eksempel er hvordan hønsehauk-bestanden har gått drastisk ned. Den var tallrik før de store flatehogstene gjorde sitt inntog på 70-tallet, mens nå er den så sjelden at den har fått plass i rødlista.

    Med hogstmaskinenes inntog, har dessuten selve hogsten blitt veldig brutal. Ofte blir det anlagt nye driftsveier av så høy standard at de kan kjøres bil på dem. Når det drives i et område blir det både vegetasjon og jordsmonnet endevendt. Dette er selvsagt dramatisk for artene som holdt til i dette området. I tillegg kommer utkjøring av tømmer fra hogsten, som oftest gir enorme kjørespor.

  18. Til dine siste kommentarer.
    Det er heller ingen tvil om at vern av skog påvirker mange arter negativt. Derfor er hogst av skog nødvendig for å ta vare på lyskrevende arter.
    En såkalt endevending av jordsmonnet har faktisk en meget positiv effekt på etableringen av arter, da det letter spireforholdene.
    Det at du mener at trillemarka vil forvaltes dårligere i fremtiden,er helt rett, om det blir gjort om til naturreservat….


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: