Publisert av: naturreservatet | februar 20, 2009

Hvorfor skal vi verne natur?

Formelt vern av norsk natur, og skog i  særdeleshet, er  en av mine viktigste fanesaker. I Norge i dag forbruker vi store mengder natur hvert år. Det ødelegger for kommende generasjoner.

I følge NINA (Norsk institutt for naturforskning) bør vi verne minst 4,5 % av den produktive barskogen. Vi har til nå vernet omtrent 1,5 %.  Vernetakten i dag tilsier at det vil ta mange tiår før vi er oppe i 4,5 %.

Jeg har nylig lest Dag O. Hessens bok «Natur – hva skal vi med den?» fra 2008, og han beskriver temaet så godt at jeg tillater meg å referere ham her:

«Det er viktig å gjenta at vern av arter og areal ikke bare er et vern for naturens egen skyld. I siste instans dreier dette seg vel så mye om menneskelige behov både i form av opplevelsesverdi og det at summen av intakte  økosystemer globalt er essensielt for klodens klimaregulering og vår egen eksistens. Det som kan fremstå som en «natur eller menneske» – eller «by mot land» -konflikt på kort sikt, får andre perspektiver om man hever blikket og utvider tidshorisonten. Ideelt bør vern ha lokal forankring, og det er ikke vanskelig å forstå grunneieres frustrasjon over det som kan oppfattes som sentralstyrte overgrep. Det er grunn til å utvise raushet både i form av erstatning og annet i slike saker. På den annen side: Rammebetingelsene endrer seg, Der generasjoner forvaltet skog og annen utmark på skånsomt vis etter odelsprinsippet, står det plutselig en dag tomtekjøpere i kø og er villig til å legge en halv million på bordet for et mål av denne naturen, og gjerne det firedobbelte om det står en hytte der. I år (2008) er det anslått at det vil bygges 670 000 kvadratmeter fritidsbygg(…), og det betyr trolig 7000 tusen nye bygg. (…) Det er på denne bakgrunnen man også må se den langvarige konflikten om vern av Trillemarka(…). Det er ikke vanskelig å forstå grunneierens frustrasjon, men fremtiden vil takke oss. Det er ikke tidligere generasjoners skjøtsel som er problemet, det er risikoen for kommende generasjoners salg til nedbyggingsformål. Det skal usedvanlig sterk rygg til for å takke nei til millioninntekter ved salg av lavproduktiv fjellskog. På lang sikt kan intakt natur vise seg å ha den største verdien, men så var det dette med diskonteringen…»

Et annet poeng jeg selv har vært innom i mine artikler, beskriver også Hessen i sin bok. Jeg siterer igjen:

«Eiendomsrett til natur har ikke bare en juridisk side, det har også en moralsk side. Det bør i større grad være slik at man som grunneier til natur og utmark ser seg som forvalter for etterkommere. Det er ikke noe galt i å bruke naturen og høste av den, men den juridiske eiendomsrett gir ingen moralsk rett på vegne av fremtidige generasjoner både av egen slekt, egen art – og andre arter – til å forbruke natur.»

Mange politikere har framført påstanden om at plan- og bygningsloven er sterkt nok verktøy til å bevare natur og ønsker mindre bruk av formelt vern. Men erfaring viser tydelig at formelt vern er det eneste som duger i praksis. Skal det gjøres en utbygging blir raskt LNF-områder omregulert. Glimrende illustrasjoner på dette finner du i boka til Simund Hågvar og Bredo Berntsen «Norsk natur-farvel?» fra 2007.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: