Publisert av: naturreservatet | september 8, 2009

Miljøvalget 2009 – pest eller kolera?

Den alvorlige klimakrisa i verden skulle tilsi at valget i Norge anno 2009 ble et miljøvalg. Slik har det slett ikke blitt og er du en som bryr du deg om klima og miljøvern handler partivalget stort sett om valg mellom ille, verre eller verst.

Jeg har lenge fulgt med på de politiske partienes miljøpolitikk i teori og praksis. Foran valget om noen få dager, er det lite å glede seg over. Her er min dom over de største partiene.

Ap:Tør ikke ta standpunkt i Lofoten-saken før etter valget. Det er en dårlig miljøløsning. All erfaring tilsier at Ap vil velge bort miljøhensyn til fordel for sysselsetting.

Har i praksis ikke vist noe miljøinitiativ i regjering. Har heller ingen interesse av biologisk mangfold – på lokalplan kjemper Ap-representantene i mot bevaring av viktige områder.

Sp:Pådriver for fornybar energi, og det skjønner vi jo hvorfor når vi går på lokalplan. De ønsker at hver enkelt grunneier skal kunne hente strøm fra hver minste bekk – gjerne også i vernede vassdrag. Vindmøller skal få bygges uten overordnede planer. Sp er politikkens desiderte versting når det handler om vårt livsgrunnlag – det biologiske mangfold. De stritter imot ethvert verneforslag, kjemper for at grunneiere skal få bygge hytter hvor som helst, og er på toppen av det hele svært tydelige på at naturvern må vike for fornybar energi. Det synet er svært ulogisk i og med at det ikke er særlig bærekraftig å løse et miljøproblem med å forsterke et annet.

SV:Har mange gode visjoner i teorien, men har ikke fått preget regjeringen i særlig miljøvennlig retning. Er også i litt for stor grad teoretikere, mange av dagens topper i partiet har liten miljøkunnskap og har heller ikke sine hovedinteresser den retningen. Selv den gamle miljømannen Erik Solheim har mistet det meste av glansen. Partiet er tydelige forkjempere av frivillig vern av skog. En løsning som i noen tilfeller kan være ”konfliktdempende”, men som i praksis betyr at skogeiere/skogeierforeninger sitter som bukken med havresekken. Naturfaglig sett er frivillig vern en fiasko.

H:Partiet som snakker tydeligst med to tunger. Har en ganske miljøvennlig profil i partiprogrammet, men handler på en helt annen måte i den praktiske lokalpolitikken. Oftest er det partiets ekstreme fokus på individets frihet som fører til at miljøhensyn må vike. Eksemplene er utallige når det gjelder dispensasjoner til utbygging i strandsone og på fjellet, vernesaker m.m. Partiet har dessuten et velkjent fokus på økt veibygging og økt personlig rikdom (reduserte skatter), som ikke er forenelig med miljøvennlighet.

KrF:Har som H et ganske godt partiprogram, og har også inne viktige kritiske innspill til vår vekstkultur og forbrukssamfunn. Problemet med KrF ligger også i den politikken som blir utøvet i praksis, særlig lokalt. Ofte er KrF i allianse med H og KrF og tar veldig få miljøhensyn i disse valgene.

V:Er omtrent på linje med SV i teoretisk miljøvern. Godt program, og tydelig standpunkt i Lofoten. Men lokalt er ikke partiet nok fokusert på miljøvern. Tar få initiativ i miljøsaker, og har også inntatt motsatte standpunkter i konfliktfylte saker som for eksempel vernet i Trillemarka.

FrP:Framstår fullstendig uten troverdighet i nesten alle miljøsaker. Det er litt miljøprofil å finne i programmet, men prioritering av miljø kommer alltid som siste prioritet i praksis. Vil utrydde ulven – et syn partiet deler med Sp og H.

En felles svakhet som nesten alle partier avdekker, er at de ønsker lokal miljø- og naturforvaltning uten å nevne de store svakhetene det har. I utgangspunktet bør lokal forvaltning være av det gode. I miljøsaker har det vært tvert det motsatte. Strandsonen er et strålende eksempel på dette. Det ser virkelig ille ut langs hele sørlandskysten og i Oslofjorden. SFT og DN har i høst offentliggjort en undersøkelse som konkluderer med at kommunene har en lang vei igjen å gå før de ivaretar sitt ansvar for forurensning og naturforvaltning. Dette burde partiene være mer ydmyke for.

Det er verdt å nevne Miljøpartiet De Grønne. Dette partiet har faktisk et partiprogram der utfordringer og løsninger på miljø er formulert på en måte som gjør partiet veldig troverdig. Man kan tydelig se at her ligger mye engasjement og god kunnskap i bunnen. Det store problemet med MDG er selvsagt at partiet har mikroskopisk oppslutning og dermed svært lite makt.

Konklusjon: som miljøvelger er det riktig vanskelig å velge parti. Ingen av partiene med håp om en viss innflytelse har vist tilstrekkelig mot i miljøsaker. Derfor blir det nok selv for miljøvelgere enklest å velge parti utfra andre saksområder enn miljø. Dessverre.

Advertisements

Responses

  1. Klarte ikke å la være å kommentere !
    Du sier du har satt deg inn i klima og miljø gjennom politisk symbolpolitikk. Politikerene kjører på CO2 problematikken til tross for at jorden har hatt 10 ganger mer CO2 i atmosfæren i tidligere tider. Takket være mer CO2 produseres det mer mat.
    Allerede under Vikingtiden var Grønnlang isfri. Vi har forskere som sensureres i vårt røde avisdiktattur. ( F.eks proff. Segelstad UiO) Vanndamp utgjør mer enn 95% av Atmosfærens Drivhusgasser , mens CO2 utgjør ca 1% ( Den menneskeskapte utgjør 1 % av de 1%-ene).
    Ikke uventet er det skyene som styrer temperaturen på jorden. Det er nå forsket å konstatert at KOSMISK stråling danner partikler som vanndamp molekyler fester seg til å danner skyer. Mengden av skyer er derfor proposjonal av anytall kosmiske partikler. Den kosmiske strålingen har periodiseringer som gjør at temperaturen på kloden endrer seg.
    Nei CO2 er politisk symbolpolitikk som avsporer den truende forurensning av tungmetaller og annet. Det er blitt så mye penger og «prostitusjons»-forskning på CO2 at de virkelige miljøproblemene ignoreres. Våre Miljøbevegelser er blindet av CO2 med Fredrik Hauge og Erik Solheim i spissen og utgjør i dag paradoksalt den største Miljøtrusselen.
    Nei CO2 er livets gass (Kullsyreassimilasjonen) og avsporer hele den virkelige miljødebatten.
    Beklager, men her gjør du FrP en urettferdighet jeg ikke klarer å kommentere.

    Svar: De aller fleste av oss har ikke kunnskap til å ha noen mening om oppvarmingen vi nå ser er menneskeskapt eller ikke. Det eneste vi kan gjøre er å velge hvem man skal tro på. Det har for min del vært et enkelt valg, siden et overveldende flertall av klimaforskere støtter teorien om at oppvarmingen er menneskeskapt.

  2. Hvis du ønsker at Miljøpartiet De Grønne skal få flere stemmer og mer innflytelse, minner jeg om hva Gandhi sa: «Vær den forandring du ønsker å se i verden.» Tenk stort, stem grønt 🙂

    Svar: Jeg er helt enig med deg, Sondre. Såkalt taktisk stemmegivning har jeg liten sans for – og jeg kommer også selv til å stemme på partiet jeg er mest på linje med – uavhengig av partiets størrelse.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: