Publisert av: naturreservatet | februar 2, 2010

Naturmangfoldsåret gir muligheter

 
Nordlig anistjuke er et eksempel på en sterkt truet art i Norge. I følge artsdatabanken er bestanden på maksimalt 620.

Nordlig anistjuke er et eksempel på en sterkt truet art i Norge. I følge artsdatabanken er bestanden på maksimalt 620.

2010 er FNs naturmangfoldår. Det avstedkommer ikke de store overskriftene i norske medier.

Det er også året vi skal stoppe tapet av det biologiske mangfoldet. Alle er vel enige om at det er vi langt unna både globalt og nasjonalt.

Kanskje skulle jeg vært skuffet, siden jeg har fulgt konvensjonen fra 2002 i en del tid. Men fordelen med å ikke nå målet, er at man ikke kan stoppe her. Det er naturlig å evaluere resultatet og deretter legge en plan for å nå målet ved et senere tidspunkt. Det at målet er så langt unna rekkevidde i 2010, bør få konsekvenser i form av at tempoet må skrus opp. Det må sterkere virkemidler til.

Hvorfor skal vi så bruke av vår oppmerksomhet og av våre penger for å redde en og annen organisme eller dets leveområde fra å forsvinne? Det kan da ikke gjøre noe – det er jo så mye annet igjen?

Svaret høres ut tilå kunne være: nei, det gjør da ikke noe om en og annen art forsvinner. Problemet er bare at det nå forsvinner arter 100 til 1000 ganger raskere enn for 50 år siden. Det betyr at vi har med en dramatisk utvikling å gjøre.

Dessuten: Alle arter og økosystemer har en funksjon. Med tanke på hvor livsviktige mange organismer har vist seg å være for oss mennesker, er det uansvarlig å utrydde arter fordi de i framtiden kan vise seg å ha stor nytteverdi.  Alle arter er en del av et komplisert samspill som vi mennesker har liten kunnskap om. Ubalanse i økosystemer vil kunne skape utfordringer som vi ennå ikke kjenner konsekvensene av.

Det vi imidlertid vet allerede, er at vi vil trenge robuste og artsrike økosystemer for å kunne takle klimaendringer som kommer.

En annen viktig grunn til å ta vare på biomangfoldet, er at hver enkelt art, hvert enkelt individ har en verdi i seg selv, uavhengig av nytteverdi for oss mennesker.

Det bør også være et poeng i at vi skal ta vare på hva vi har, og gi de neste generasjoner muligheten til å oppleve det samme som oss.

Et rikt naturmangfold har også stor betydning for menneskene som estetisk verdi. Nordmenn oppsøker skog, fjell og andre grøntområder som avkobling. Her får de det de søker; fred og ro –  og øker med det sin trivsel og harmoni.

Nedenfor har jeg listet opp noen momenter som jeg mener bør fokuseres på hvis tapet av biologisk mangfold skal stoppes:

  • La minst 5 % av vår produktive skog få utvikle seg uten påvirkning. Sikres gjennom vern. Halvparten av våre truede arter lever i skogen.
  • Overordnet plan for utbygging av landbasert vindkraft. Store og verdifulle naturområder står nå i fare for å raseres.
  • Storstilt marint vern.

 Kilder til inspirasjon: Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), Per Ingvar Haukeland: Dyp glede – med Arne Næss inn i dypøkologien, Dag O Hessen: Natur – hva skal vi med den?, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar: Norsk natur – farvel?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: