Publisert av: naturreservatet | februar 6, 2010

Om å sage av greina man sitter på

orreleik

Om interessen for naturmangfoldåret er laber i norske media, er i alle fall fagmiljøene på banen. Fagfolk kan ha  vansker med å  formidle sine meninger på folkelig vis, men heldigvis finnes det svært dyktige kommunikatører også blant disse.

 Jeg vil spesielt trekke fram professor i biologi, Dag O. Hessen. Hans bok «Natur – hva skal vi med den?» er meget god i så måte og jeg har tidligere referert fra den her i bloggen. I siste nummer av Barentswatch beskriver han på meget treffende vis årsakene til at enhver art bør vernes fra utryddelse.

 Her et par sitater:

 Det er det faktum at enhver art er et resultat av snart 4 milliarder års ubrutt utvikling, og at enhver art representerer et unikt svar på et sett med utfordringer, som gir grunnlag for en type argument som at arten har ”egenverdi” og et ”moralsk” krav på fortsatt eksistens. Selv for de som ser dette som føleri og subjektiv argumentasjon er det allikevel gode grunner til å bevare mest mulig av vårt mangfold. Vi vet fortsatt så sørgelig lite både om hvilke funksjon de ulike artene har i økosystemene og deres funksjon i de ofte intrikate næringsnettene. Ut fra en ren føre-var betraktning bør de derfor bevares.

 Av og til kan det være nyttig å bli minnet om at vi faktisk avhenger av naturens varer og tjenester. Mange synes å ha glemt dette, og dermed – i en kortsiktig jakt på ved, falle for fristelsen til å sage av greina man sitter på.

Advertisements

Responses

  1. Hadde det vært mulig som Arne Ness sa det, eller fristende å tenke tanken…
    Men er det lenger mulig?

    Der har vært mennesker som eks. indianere og andre naturfolk som i sin kontakt med naturen tar så mye som de trenger og gir tilbake det de ikke trenger. Fisk for eksempel.

    Det har også norske fiskere gjordt gjennom tusenvis av år.

    Men nå er der en som har funnet på i sin egen beruselse at ingen ting skal gå tilbake til naturen.
    Alle rester av fisk skal bringes på land.
    Dermed stopper økosystemet opp.

    Og så lurer man på hvor fisken er blitt av?

    Desverre tror jeg at når mennesker har flyttet sammen i store byer, har de mistet all forbindelse med naturen.
    Den eksisterer ikke lenger i bevisstheten.

    En fisker vet at de individene som lever på bunnen av havet er avhengig av det som kommer ovenfra. Det har de gjordt i millioner av år.

    Men en landkrabbe som sitter på et varmt kontor og kan gå i fiskebutikken, det er den som skal bestemme hva fiskeren skal gjøre og ikke gjøre.

    Den bestemmelsen er direkte å sage av den grenen man sitter på.

    Og dette er reelle personer, med navn og kan finnes i direktorater/departement.

    Det er skriflige dokumenter som er en ordre til fiskerene. Et offesielt dokument fra Fiskeridirektøren.
    Et bestemt menneske som står ansvarlig for at bunndyr/fisker ikke behøver å ha noe å leve av lenger.

    Og fiskerne selv? De vet bedre og driter tynt i slike idiotiske innfall.

    Det er jo pussig at fiskerne har klart å regulere bestanden i mer enn 12 000 år uten innblandig fra landkrabber på ymse kontorer.

    Men så snart man øyner lettjente kroner, starter elendigheten.
    Å få mennesker tilbake til den virkelige verden tror jeg naturen selv må ordne med.
    Og det er jo bra nok.

  2. That’s good that we are able to receive the home loans moreover, this opens completely new possibilities.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: