Publisert av: naturreservatet | oktober 19, 2012

Ulvespill

Ulveforvaltningen i Norge er en vits. En tragisk vits. Rovviltnemndenes innstilling til lisensjakt tilsier at man skal gjøre dramatisk innhogg i en allerede ekstremt liten bestand. Den er fra før flere hundre dyr for liten til å være bærekraftig. Miljøorganisasjonene klager selvsagt på vedtaket og jakta stoppes mens klagene behandles. Til et enormt ramaskrik fra selv habile politikere på Stortinget. Det er sjokkerende.
Miljøverndepartementet behandlet saken rekordraskt, og med et forventet resultat i andre enden: fritt fram for samme antall ulvedrap som nemndene foreslo.
Nå har et utvalg vurdert ulvesonen og utrolig nok kommet til at den bør krympes, samt andre åpenbart ulvefiendtlige forslag.
Totalt sett ser det helmørkt for ulven i Norge framover. Jeg hadde håpet at man snart kunne komme med konstruktive tilnærminger til hvordan senke konfliktnivået. Dessverre handler alt om å finne nye finurlige måter å presse ulven ut av landet på.

Publisert av: naturreservatet | desember 22, 2011

Ny julehilsen fra Sabima

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har laget nok en morsom video med brodd til vår politiske ledelse. Bare se her:

For øvrig anbefaler jeg å både følge dem på Facebook og gå inn på www.sabima.no 

Publisert av: naturreservatet | desember 22, 2011

Hello world!

Welcome to WordPress.com. After you read this, you should delete and write your own post, with a new title above. Or hit Add New on the left (of the admin dashboard) to start a fresh post.

Here are some suggestions for your first post.

  1. You can find new ideas for what to blog about by reading the Daily Post.
  2. Add PressThis to your browser. It creates a new blog post for you about any interesting  page you read on the web.
  3. Make some changes to this page, and then hit preview on the right. You can always preview any post or edit it before you share it to the world.
Publisert av: naturreservatet | desember 23, 2010

Spark til Regjeringen

Som en julehilsen til Regjeringen har SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) også i år laget en musikkvideo som treffer alle de ømme punktene i Sp, Ap og SVs naturmiljøpolitikk.



De tre partienes samlede innsats for naturmangfoldet i FNs naturmangfoldsår 2010 har nemlig ikke vært spesielt imponerende. Dette påpeker Sabima på treffende vis.

Det er ikke riktig å slakte alle de tre partiene, for alt tyder på at uenigheten er stor partiene i mellom. Gjennom å følge både lokal- og rikspolitikk nøye, er jeg overbevist om at Senterpartiet står for mesteparten av «ugangen» – i form av utvanning av lovtekster, svakere forskrifter og ikke minst gjennom å fronte en så hårreisende sak som ønske om utrydding av arter fra norsk natur. Det handler selvsagt om at de vil ha ulv utslettet fra norsk territorium. Sitatet til Lars Peder Brekk som Sabima har med i sangen, er ganske illustrerende for Sps tankegang: » ..det er kanskje bekymringsverdig, men politikken er noe mer enn å telle antall arter og telle blomster og bier…»

Publisert av: naturreservatet | november 4, 2010

Redd elvene

vann

I Jens Stoltenbergs nyttårstale i år 2000 fikk vi den kjente lovnaden om at «tiden for store vannkraftutbygginger er forbi». Dessverre betydde det nettopp det – og dermed er det blitt fritt fram for småkraft i stedet.

Alle som har hatt sine doser med fjellturer i Norge kan ikke ha unngått å legge merke til det. Det var ikke så vanskelig å holde lovnaden for Jens Stoltenberg – det meste er jo allerede demt opp og utbygd allerede! Så når den rød-grønne regjeringen har slått et kraftig slag for småkraftutbygging, var det en helt naturlig utvikling, Det var jo der potensialet nå ligger.  Mange bekker små gjør som kjent en stor å. Det er ikke noe bedre å bygge ut haugevis av småelver enn ei stor. Dessverre betyr dette en ny bølge av naturødeleggelser. For tempoet er meget høyt for tiden, den som tviler kan ta en titt på NVE sine nettsider der alle konsesjonssøknadene ligger.  Det er ei lang liste. Veldig lang.

Elvene våre er en viktig del av naturmangfoldet. I eller ved elvene holder mange sjeldne arter til. De står i fare for å utryddes med stadige inngrep. Dessuten er elvene det rennende vannet utrolig viktig for vår naturopplevelse. Når 7 av 10 av våre høyeste og flotteste fosser er bygd ut og to tredjedeler av vassdragene er bygd ut – hvorfor skal vi da bare øke utbyggingstakten? Kontringen til utbyggerne vil alltid være å dra fram klimaendringene. Ja, det er riktig at vannkraft er CO2-vennlig. Men det går en grense for hvor mye man skal redusere naturmangfoldet. Den grensen er i følge FN solid overskredet. Dermed må vi komme oss videre og heller øke satsningen på vindkraft til sjøs, bølgekraft og tidevannskraft. Jeg anbefaler alle å ta en titt på www.reddelvene.no. Der får du en god forståelse av hvorfor det er på tide å verne om elvene våre.

Publisert av: naturreservatet | februar 6, 2010

Om å sage av greina man sitter på

orreleik

Om interessen for naturmangfoldåret er laber i norske media, er i alle fall fagmiljøene på banen. Fagfolk kan ha  vansker med å  formidle sine meninger på folkelig vis, men heldigvis finnes det svært dyktige kommunikatører også blant disse.

 Jeg vil spesielt trekke fram professor i biologi, Dag O. Hessen. Hans bok «Natur – hva skal vi med den?» er meget god i så måte og jeg har tidligere referert fra den her i bloggen. I siste nummer av Barentswatch beskriver han på meget treffende vis årsakene til at enhver art bør vernes fra utryddelse.

 Her et par sitater:

 Det er det faktum at enhver art er et resultat av snart 4 milliarder års ubrutt utvikling, og at enhver art representerer et unikt svar på et sett med utfordringer, som gir grunnlag for en type argument som at arten har ”egenverdi” og et ”moralsk” krav på fortsatt eksistens. Selv for de som ser dette som føleri og subjektiv argumentasjon er det allikevel gode grunner til å bevare mest mulig av vårt mangfold. Vi vet fortsatt så sørgelig lite både om hvilke funksjon de ulike artene har i økosystemene og deres funksjon i de ofte intrikate næringsnettene. Ut fra en ren føre-var betraktning bør de derfor bevares.

 Av og til kan det være nyttig å bli minnet om at vi faktisk avhenger av naturens varer og tjenester. Mange synes å ha glemt dette, og dermed – i en kortsiktig jakt på ved, falle for fristelsen til å sage av greina man sitter på.

Publisert av: naturreservatet | februar 2, 2010

Naturmangfoldsåret gir muligheter

 
Nordlig anistjuke er et eksempel på en sterkt truet art i Norge. I følge artsdatabanken er bestanden på maksimalt 620.

Nordlig anistjuke er et eksempel på en sterkt truet art i Norge. I følge artsdatabanken er bestanden på maksimalt 620.

2010 er FNs naturmangfoldår. Det avstedkommer ikke de store overskriftene i norske medier.

Det er også året vi skal stoppe tapet av det biologiske mangfoldet. Alle er vel enige om at det er vi langt unna både globalt og nasjonalt.

Kanskje skulle jeg vært skuffet, siden jeg har fulgt konvensjonen fra 2002 i en del tid. Men fordelen med å ikke nå målet, er at man ikke kan stoppe her. Det er naturlig å evaluere resultatet og deretter legge en plan for å nå målet ved et senere tidspunkt. Det at målet er så langt unna rekkevidde i 2010, bør få konsekvenser i form av at tempoet må skrus opp. Det må sterkere virkemidler til.

Hvorfor skal vi så bruke av vår oppmerksomhet og av våre penger for å redde en og annen organisme eller dets leveområde fra å forsvinne? Det kan da ikke gjøre noe – det er jo så mye annet igjen?

Svaret høres ut tilå kunne være: nei, det gjør da ikke noe om en og annen art forsvinner. Problemet er bare at det nå forsvinner arter 100 til 1000 ganger raskere enn for 50 år siden. Det betyr at vi har med en dramatisk utvikling å gjøre.

Dessuten: Alle arter og økosystemer har en funksjon. Med tanke på hvor livsviktige mange organismer har vist seg å være for oss mennesker, er det uansvarlig å utrydde arter fordi de i framtiden kan vise seg å ha stor nytteverdi.  Alle arter er en del av et komplisert samspill som vi mennesker har liten kunnskap om. Ubalanse i økosystemer vil kunne skape utfordringer som vi ennå ikke kjenner konsekvensene av.

Det vi imidlertid vet allerede, er at vi vil trenge robuste og artsrike økosystemer for å kunne takle klimaendringer som kommer.

En annen viktig grunn til å ta vare på biomangfoldet, er at hver enkelt art, hvert enkelt individ har en verdi i seg selv, uavhengig av nytteverdi for oss mennesker.

Det bør også være et poeng i at vi skal ta vare på hva vi har, og gi de neste generasjoner muligheten til å oppleve det samme som oss.

Et rikt naturmangfold har også stor betydning for menneskene som estetisk verdi. Nordmenn oppsøker skog, fjell og andre grøntområder som avkobling. Her får de det de søker; fred og ro –  og øker med det sin trivsel og harmoni.

Nedenfor har jeg listet opp noen momenter som jeg mener bør fokuseres på hvis tapet av biologisk mangfold skal stoppes:

  • La minst 5 % av vår produktive skog få utvikle seg uten påvirkning. Sikres gjennom vern. Halvparten av våre truede arter lever i skogen.
  • Overordnet plan for utbygging av landbasert vindkraft. Store og verdifulle naturområder står nå i fare for å raseres.
  • Storstilt marint vern.

 Kilder til inspirasjon: Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), Per Ingvar Haukeland: Dyp glede – med Arne Næss inn i dypøkologien, Dag O Hessen: Natur – hva skal vi med den?, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar: Norsk natur – farvel?

Publisert av: naturreservatet | januar 16, 2010

Ulvesirkus

En streifende ulv har skapt betydelig medieoppmerksomhet i Telemark og Vestfold. I kjølvannet av dette er det interessant å se litt på hvilke uttalelser som dukker opp.

 De lokale rovviltkontaktene og Statens naturoppsyn uttaler i hovedsak at de følger rapporter om ulvens bevegelser nøye, og oppfordrer alle om å rapportere om sporfunn.

Minst to bondelagsledere har uttalt seg i media. Leder av Telemark bondelag, Kjell Sølverød uttaler følgende til Varden: – Det vil være helt uaktuelt for Telemark Bondelag å se på at ulv er i ferd med å etablere seg i Telemark. Journalisten spør videre: -Men er det ikke fint at det er liv i naturen? Sølverud svarer: -Jo, litt liv skal det jo være, men ulv er det ikke aktuelt å akseptere her. Så dette er ikke noen gledens dag akkurat.

Ganske raskt kom det også en søknad om fellingstillatelse på ulven fra Lardal bondelag i samarbeid med Siljan og Kongsberg bondelag. Leder i Lardal bondelag uttaler følgende til NRK Østafjells: – Vi håper å få felt ulven så fort som mulig, og helst før beitesesongen til våren.

Det tas aldri temperaturen på folkemeningen i slike øyeblikkssaker, i motsetning til hva man gjør med politiske partier når en eller annen politiker har dummet seg litt ut. Derfor kan det ikke sies noe bastant om folkets mening om hvorvidt denne ulven har livets rett. Men vi kan jo titte litt på hva som rører seg i forskjellige nettmedier – som kanskje er det mest relevante stedet å fange opp meninger i nåtiden. Ser man på de ulike lokalmediene som dekker ulvesaken, viser en enkel statistikk pr. 16/1-10 at omtrent 80 prosent av kommentarene er positive til ulvens besøk. En digital underskriftskampanje på underskrift.no har pr nå 611 underskrifter til fordel for ulvens tilstedeværelse. Det finnes ingen kampanje for det motsatte.

 Min kommentar på bakgrunn av alt dette, er at det virker som bondelagene er svært i utakt med hva folk flest mener. Det er interessant å merke seg den bastante holdningen om at ulven må bort, til tross for at det ikke går dyr på beite og at ulven ikke har gjort noe skade på husdyr. Jeg tror ikke bondelagene med denne holdningen gjør sin egen næring noen god tjeneste ved å framvise slike holdninger for hele distriktet befolkning. Det utviser en svært lav toleranse og gir tydeligvis mange mennesker en forverret innstilling til bønder generelt. Vi trenger etter min mening mer enn noen gang før en fornyet tillit til landbruksnæringen. Den norske bonden forvalter tross alt viktige primære verdier som natur, landskap og ikke minst matproduksjon.

Jeg tror bondelagene heller burde utvise en økt toleranse når skadepotensialet er så lite som i dette tilfellet. I det øyeblitt ulven virkelig gjør skade, vil saken stille seg annerledes. Om bondelagene da protesterte, ville forståelsen blant folk øke betraktelig. Det er stor oppslutning i befolkningen om de internasjonale forpliktelsene vi har vedrørende ulv og andre rovdyr. Ulven finnes i et svært lite antall i Norge fortsatt, og ville vært utryddet om ikke våre naboland hadde en bedre forvaltning enn vi har.

Så jeg sender følgende oppfordring til Norges Bondelag nasjonalt og lokalt: øk deres troverdighet ved å utvise mer toleranse og vis større vilje til konstruktive løsninger i stedet for å kreve avliving.

Publisert av: naturreservatet | desember 18, 2009

Viktig og uviktig

Verdens øyne er for tiden rettet mot København, hvor skjebnen til svært mange mennesker på denne jorda kan avgjøres. Klimatoppmøtet er klodens viktigste møtested akkurat i disse dager.

I kveld, sånn ca halv elleve, slo jeg opp på aftenposten.no og nyheten slår mot meg om at det plutselig er blitt til et håp om å få til en form for avtale. Det er ikke overraskende at aftenposten.no har saken som ubestridt toppsak. Jeg surfer videre og slik så toppsakene ut i landets største aviser ca kl 22.27:

 

 

 

 

 

Ja,ja, kjære VG. Noen ganger kunne prioriteringene vært vektet mer mot viktighet enn mot salgbarhet.

Publisert av: naturreservatet | oktober 3, 2009

Ta vare på eksistensgrunnlaget

Valget i Norge er over og vi har gitt Sp, Ap og SV fire nye år i maktens korridorer. Her er mitt hjertesukk som jeg skulle ønske ble bragt inn i Sorie Moria vol. 2.

Natur er vårt eksistensgrunnlag. Vi tapper våre naturressurser i et stadig større tempo både her i Norge og overalt ellers på kloden. Jeg vil anta at Soria Moria volum 2 kan være starten på en ny utbyggingsbølge av såkalt grønn energi. Jeg tenker på vindkraft og vannkraft. Husk da å ta med følgende i regnestykket. Vind- og vannkraft er riktignok CO2-fritt når det er ferdig utbygget. Men kostnadene vil bli store. Naturødeleggelsene vil bli enorme. Nye store arealer legges under grus og asfalt. Leveområder og økosystemer splittes opp. Akkurat det vi ikke trenger mer av. Vi trenger ikke løse ett miljøproblem ved å forsterke et annet.

Hvert enkelt inngrep kan synes udramatisk. Men summen av inngrep vil gi stor virkning. Se bare på hvordan vi har stelt med vår villmark. Tre fjerdedeler av den har gått tapt siden 1900.

Globalt vet vi at det allerede er krise mtp tilgangen på ressurser. Menneskets fotavtrykk, dvs etterspørselen etter biologiske ressurser, er på rundt 22 hektar per person, mens jordens biologiske kapasitet er på rundt 16 hektar (Berntsen & Hågvar, 2008).

Det bør være regjeringens oppgave for de fire neste år å sørge for at vi her i landet kommer inn på en langt mer bærekraftig kurs enn den vi holder nå. Det er helt grunnleggende å starte med naturen. Vi må gi naturen en mye høyere pris – en pris som den fortjener.

Older Posts »

Kategorier